Gud

Article on other languages:

del.icio.us del.icio.us
Digg Digg
Furl Furl
Reddit Reddit
Rojo Rojo
Add to OnlyWire
Uencyklopedisk: Denne artikkelen bør enten slettes eller få en grundig opprydning i henhold til våre standarder og retningslinjer.
Wikipedia
Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «Gud». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.
For kristendommens øverste guddom, se Gud Fader

En gud eller guddom er et overnaturlig vesen eller en åndskraft som ifølge religiøse og mytologiske fortellinger og forestillinger har en spesiell makt over eller betydning for verden, naturen og menneskene, og som blir tilbedt og betraktet som hellig. Det finnes en stor mengde navngitte guddommer i utdødde og levende religioner, blant annet i antikke myter og i hinduismen. Opplevelsene og oppfatningene av gudene er svært forskjellige i de ulike trosretningene og tolkningene av disse. Også de persolige erfaringene med gud er svært forskjellige hos ulike personer. Noen anser gudommene som metafysiske naturkrefter, andre opplever dem som konkrete, personlige vesener. Gudene kan være av begge kjønn, onde eller gode, store og mektige eller små og ubetydelige, de kan være nære og aktive eller fjerne og passive.

Tilhengerne av de store monoteistiske og patriarkalske verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam tror det bare finnes én gud og anser denne guddommen som evig og allmektig, som verdens skaper og som forvalter av hele universet. Denne guden omtales oftest som Jahve, Gud Fader eller Allah, og stammer fra de samme legendene som oppstod i Midtøsten i oldtida.

Innhold

Definisjon

Det kan være vanskelig å gi noen kort og presis definisjon av begrepet «gud». Det finnes både filosofiske og religiøse gudsbegreper som kan være svært forskjellige. Gudsforestillingen kan være konkret, det vil si et menneske- eller dyrelignende vesen som er fysisk plassert i naturen, i verdensrommet, i tida og historien. En gud kan også være en abstraksjon, uttrykt for eksempel som «Det ene», «absolutt væren», «det nødvendige vesen», «årsakenes årsak» og så videre.

Gud kan forstås som:

Gud kan ellers forstås som personlig eller ikke-personlig vesen; som virkende i verden (teisme) eller som en gud på avstand (deisme). Man kan se gud som noe som er én (monoteisme), eller man kan regne med flere guder (polyteisme).

Lar gud seg definere?

Noen mener at gud, særlig den jødiske, kristne og muslimske guddomen, ikke lar seg definere fordi denne «Gud» står over menneskets begrepsverden, er tankesprengende, uforståelig og ubeskrivelig. Gud overskrider og opphever alle bestemte forestillinger, og et forsøk på å definere en gud, er derfor det samme som å redusere guden. Siden det er umulig å si hva Gud er, må Gud derfor defineres negativt ut fra hva gud ikke er.

Ateisme og agnostisisme

Ateisme er en benevnelse for et synspunkt der man avviser at gud eller guddommer finnes. Agnostisisme innebærer at man at man mener at det ikke er mulig å vite om gud(er) eksisterer eller ikke.

Definisjoner av Gud i jødedom, kristendom og islam

I følge National Catholic Almanac fra 1968 er (den kristne, katolske) Gud «allmektig, evig, hellig, udødelig, uforanderlig, ufattelig, uutsigelig, uendelig, usynlig, rettferdig, kjærlighetsfull, barmhjertig, den høyeste, den viseste, allvitende, allestedsnærværende, tålmodig, perfekt, forutseende, enestående, sann».

Richard Swinburne definerer gud i boka The Coherence of Theism fra 1977 og i The Existence of God fra 1979 som «en person uten legeme (det vil si en ånd) som er overalt til stede, skaperen av og den som opprettholder universet, som er fri og i stand til å gjøre alt (det vil si allmektig), som kjenner alle ting, er fullkommen god, en kilde til moralsk forpliktelse, uforanderlig, evig, et nødvendig vesen, hellig, og verdig å tilbe».

Typer gudstro

Monoteisme

Monoteisme er troen på én eneste gud. Eksempel på monoteistiske religioner er jødedom, kristendom, islam og ba'ai. I Vesten mener man med «Gud»' vanligvis den kristne eller jødiske guden, men en vanlig oppfatning er at også Allah er den samme. Den nyeste verdensreligionen, bahá'í, bygger på en slik gudsoppfatning.

Panteisme

Panteisme er troen at gud er en universiell energi som gjennomsyrer alt, eller en verdensbevissthet alle menensker og alt liv tar del av.

Panteismen forekommer i indiske religioner. Mange av de indiske guddommene som Shiva, Brahma og andre oppfattes som aspekter av en og samme gud. Lokale guddommer finnes også, slik at det virker uklart om totaliteten er panteistisk eller polyteistisk.

Buddhismen kan oppfattes som panteistisk. Budhismen finnes utbredt i store deler av Asia og med så mange lokale trekk, at den nesten kan synes som flere enn én religion.

Polyteisme

Polyteisme er troen på at det finnes flere guder, som for eksempel i babylonsk, egyptisk, gresk, romersk og norrøn mytologi.

Monolatri

Monolatri er dyrkelsen av én gud blant flere. Ordet er satt sammen av de greske ordene mono, «én» og latreia, «dyrkelse».

Deisme

Deisme er troen på at det finnes en gud som er verdens årsak og opphav, men som har trukket seg tilbake og ikke lenger griper inn i verdensforløpet.

Historikk

Gudsforestillingene har variert fra kultur til kultur, og fra tidsepoke til tidsepoke. Xenophanes (ca. 565-ca. 470 f.v.t.) sa det slik: «Etiopierne påstår at gudene er brednesete og sorte, trakerne forestiller seg dem med rødt hår og blå øyne. Hadde hester og kuer hatt guder, ville disse sett ut som hester og kuer.»

De religiøse forestillingene i de store sivilisasjonene i oldtida og førkristen tid var polyteistiske, det vil si inneholdt flere guder, halvguder og gudeliknende skikkelser. Disse framstod som en slags «supermennesker» med de samme egenskapene som menneskene, men i forstørret grad. Deres makt var begrenset. De var mer formidlende vesener. I tillegg var de mer eller mindre udødelige. Ofte var det noe bak dem igjen som hadde skapt både dem og verden. For jøder, kristne og muslimer er deres ene «Gud» selve skaperen og opprettholderen av verden, og den som ytterst sett hr ansvar for alt. Her har Gud all makt. I mange gamle religioner og i naturreligioner, for eksempel gammelegyptisk og afrikansk tradisjon, har gud(ene) blitt framstilt i dyreham.

Diskusjonen om hvilke guder som virkelig eksisterer og har størst makt, har pågått lenge i menneskehetens historie, og det er mange eksempler på religionskriger og konflikter mellom menneskegrupper som har forskjellige religiøse overbevisninger og guder[trenger referanse]. Siden middelalderen har filosofer og teologer dessuten argumentert for og i mot den kristne gudens eksistens og kommet med gudsbevis og motbevis i form av religionskritikk og gudsfornektende ateisme.

Gudenes betydning i samfunnet

Troen på guder og guddommelige krefter har varierende betydning for samfunn og menneskenes privatliv, men er ofte avgørende viktig for troende enkeltindivider, deres livssyn, moral og oppførsel. En gudstro kan gi en grunnleggende mening med livet, gi klare leveregler og en forklaring på det uforståelige, og den kan skape både frykt, mot, styrke og gi trøst. Praktisk talt alle samfunnsordninger og kulturer bygger på religiøse tradisjoner som på samme vis gir «guddommelige» regler for allmenne verdier, for maktfordeling og hvordan tilværelsen skal oppfattes og håndteres. En gud er derfor alt fra en personlig samtalepartner til et pedagogisk fiksjonsvesen og et middel for å begrunne uforståelige, ufornuftige ordninger og maktovergrep.

Se også

Eksterne lenker

religionsstubb
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Gud»

More about Gud: god gud om vill willing, gud morning, gud nite, gud night, gud ok, gud om vill, gud thats, gud luck, gud nyt,

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.