Som navnet antyder, har alle karplanter ledningsvev (kar), som består av silvev (floem) og vedvev (xylem). Dette er imidlertid en egenskap som er eldre enn karplantenes siste felles stamart: også bladmoser, som er karplantenes søstergruppe, har sil- og vedvev.
En unik egenskap som bare fins hos karplanter er derimot at plantens sporeproduserende generasjon (sporofytten) er blitt uavhengig av den kjønnede generasjonen (gametofytten). I tillegg er sporofytten forgrenet. I de fleste delgruppene er det sporofytten som er den dominerende generasjonen. Dette er en stor forskjell fra både moser og mange alger, der det er gametofytten som er det mest fremtredende livsstadiet.
Karplantenes taksonomi
Taksogrupperingen av karsporetplantene har variert gjennom tidene, og vinner ny innsikt ikke gjennom DNA-analyse og studier av andre karaktertrekk. The Angiosperm Phylogeny Group opererer i APG II-systemet (2003) med 83 ordener og 461 familier av karplanter. Dette avløser det eldre Cronquist-systemet.
Systematikken og fylogenien er ikke eksakt vitenskap - derfor varierer også måten å klassifisere planter på ordens- og klassenivå. APG-II opererer i stigende hierarki med kategoriene: art (species), slekt (genus), familie (family), gruppe (group), orden (order), klade (klade), underklasse (subclass) og klasse (class). Disse brukes også nedenfor.
For de 5 klassene og 155 familiene som er vanlige i Norden, gjengis her hovednavn i normal skrift nedenfor - med basis i det norske standardverket (2005)[1] og det nyeste nordiske standardverket (2007)[2]. Hovednavn som er satt i kursiv skrift angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i den nordiske floraen.
Legg merke til at de karsporeplantene som nedenfor er merket med "(usikker taksonomi)", har vært foreslått plassert i andre klasser gjennom nyere DNA-forskning. Bregneplantenes taksonomi nedenfor bygger (med unntak av familiene Ormetungefamilien og Psilotaceae, samt ordenen Pteridales) på (Smith et. al., 2006).[3]
^ Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.
^ Smith, A. R., K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider & P. G. Wolf. 2006: «A classification for extant ferns». Tidsskriftet Taxon 55(3):705–731. online tilgjengelig versjon