Romania: romania map, romania libera, program tv romania

Romania er et stort land med mye fjell, og har derfor et variert klima. Landet har et temperert innlandsklima, og har derfor store temperaturforskjeller mellom dag og natt, samt mellom sommer og vinter. Dette kommer av at det nesten ikke er temperaturutjevnende effekt fra havet.

Romania har sine største temperatursvingninger mellom årstidene i Transilvania, der det går fra -5°C i januar og 20°C i juli. Her er det også mest snø om vinteren, da fjellene har lavere temperaturer enn lavlandet i sør. Kysten ved Svartehavet får 400 mm nedbør i året, mens det i innlandet kommer 500-700 mm. Oppe i fjellene faller det 800-1500 mm.

Historie

Tidlig historie

Det området som i dag utgjør Romania har vært befolket fra før-historisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være mellom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil som er funnet av moderne mennesker i Europa.^[1] I 513 f. Kr. ble stammekulturen Dakia sør for Donau bekjempet av den persiske erobreren Dareios den Store som en del av det store felttoget mot skyterne. Mer enn et halvt millenium senere ble Dakia erobret av romerne under Trajan i perioden 101-106, noe som gjorde at dagens Romania ble en romersk provins. Gotiske og karpiske invasjoner gjorde imidlertid at romerne måtte trekke seg tilbake til sydsiden av Donau i perioden 238 til 269.

Goterne fortsatte ekspansjonen, og i 271 eller 275 forlot romerne Dakia. Goterne bodde i området frem til det fjerde århundre, da hunerne også kom til Dakia. Folkevandringstiden førte til ytterligere innvandring, og gepiderne og avarerne slo seg ned i Transilvania der de beholdt makten frem til 700-tallet. Dakia ble så innlemmet i Bulgaria. Det var i denne perioden bulgarerne ble kristnet, og de gikk etterhvert over til kirkeslavisk som liturgispråk. Dette fikk også konsekvenser for rumenerne, som benyttet slavisk som kirkespråk frem til sekstenhundretallet, da de gikk over til rumensk.

Etter Bulgarias fall ble Romania politisk fragmentert , men trusselen fra ottomanerne på trettenhundretallet gjorde at fyrstedømmene Moldavia og Valakia oppsto som mer sentraliserte politiske enheter. Ottomanerne var imidlertid ikke til å stoppe, og på midten av femtenhundretallet var mesteparten av Balkan under tyrkernes herredømme. Moldavia, Valakia og Transilvania kom under ottomansk suzerenitet, men beholdt indre selvstyre.

Habsburgernes seier over ottomanerne i 1699 gjorde at Transilvania ble en del av Habsburgmonarkiet. I 1718 ble også den vestlige delen av Valakia erobret, men ble senere gitt tilbake igjen. I 1775 ble det vestlige Moldavia (Bukovina) innlemmet i Østerrike, samtidig som Russland tok over den østre halvdelen (Bessarabia).

Nasjonal oppvåkning og et uavhengig Romania

I revolusjonsåret 1848 kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av Tudor Vladimirescu 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I 1859 valgte både Valakia og Moldavia Alexander John Cuza til fyrste, og Donaufyrstedømmene ble dermed forent i en personalunion.

Den tyske prinsen Karl av Hohenzollern-Sigmaringen ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente Fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra ottomanerne, og med Traktaten i Berlin ble dette internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av Østerrike-Ungarn. I 1881 ble Karl erklært konge av Romania, som Carol I.

Den nye nasjonen ble nå svært orientert mot Vest-Europa, og så spesielt til Frankrike for inspirasjon. Under første verdenskrig gikk Romania inn på Ententens side i 1916 etter løfter om å få Transilvania, men krigslykken gikk dårlig og landet ble etterhvert okkupert av Sentralmaktene. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, Bessarabia og Bukovina ble med i det rumenske riket.

Mellomkrigstidens Romania er kjent som România Mare (Stor-Romania), da alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28% av folket var tyskere, ungarere, jøder og ukrainere. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et diktatur. Kong Carol II ble diktator, men konsekvensene av Molotov–Ribbentrop-pakten gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen Mikael. Ion Antonescu grep imidlertid makten, og innførte et autoritært styre. Dette styret hadde blant annet støtte fra fascistene i Jerngarden. Under andre verdenskrig var Romania alliert med Nazi-Tyskland, men i 1944 gjorde Mikael comeback og førte Romania over på side med Sovjetunionen. Andre verdenskrig førte likevel til territoriale tap for Romania, som tapte Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet Moldova) og det sydlige Bukovina til Bulgaria.

Etterkrigstiden

Sovjetisk press førte til at Romania ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk, og Mikael ble sendt i eksil. Romanias sterke mann i perioden 1948 til 1965 var Gheorghe Gheorghiu-Dej. I 1965 tok Nicolae Ceauşescu over ledelsen av landet, og begynte å føre en mer uavhengig utenrikspolitikk. Innenrikspolitisk var imidlertid regimet svært brutalt, og sikkerhetspolitiet Securitate brukte harde metoder for å undertrykke opposisjonen. Ceauşescu dannet en personkult rundt seg selv, og et besøk i Nord-Korea gjorde at han ble svært inspirert av Juche-ideologien. Dette førte til en serie med feilslåtte reformer, og åttitallet ble en eneste lang økonomisk nedgangstid.

Sammen med kommunismens fall i resten av Øst-Europa ble også Ceauşescu-regimet kastet, etter en revolusjon som oppstod i Timişoara. I en skinnrettssak ble Ceauşescu funnet skyldig i en lang rekke forbrytelser, og ble straks henrettet.

Kommunisten Ion Iliescu overtok så makten, samtidig som restriksjonene på andre partier ble hevet. I desember 1991 fikk Romania ny grunnlov, og i 1995 ble Emil Constantinescu valgt til president. Romania etter kommunismens fall har vært preget av stadig skiftende maktforhold, der også eks-kommunistene har hatt en viss innflytelse. I 2004 ble Traian Băsescu valgt til president, etter at Iliescu igjen hadde fått sjansen en periode.

Politikk

Romania er en demokratisk republikk. Den lovgivende forsamlingen består at to kamre, Senatet (Senate), hvilket har 137 medlemmer (2005) og Camera Deputaţilor (de deputertes kammer), som har 332 medlemmer (2004). Representantene blir valgt hvert fjerde år.

Presidenten, som innehar den utøvende makt, blir også valgt ved folkevalg, hvert femte år. Presidenten utpeker en statsminister, som leder regjeringen, hvis medlemmer utpekes av sistnevnte. Regjeringen skal godkjennes av den lovgivende forsamlingen.

Fra 1. januar 2007 ble landet tatt opp som EUs medlemsland nummer 26 etter først å ha fått avslag på EU-medlemskap. To og et halvt år etter den store utvidelen i 2004 hvor EU ønsket ti nye land velkommen, er landet endelig kvalifisert til medlemskapet.

Administrativ inndeling

Romania har 41 fylker (rumensk judeţe). Disse styres av et fylkesråd (consiliu judeţean), samt en utpekt, upolitisk leder for administrasjonen.

Landet er inndelt i 2686 kommuner (comună), og 265 byer. Kommunene og byene har lokalt selvstyre, og ledes av en borgermester (primar). De største byene har status som municipiu, og har større lokalt selvstyre.

Fylker

Største byer

Stranden i Constanţa gjør at byen er et populært feriested om sommeren

Økonomi

Det internasjonale pengefondet anslår BNP pr. innbygger til å være USD 10 661 i 2007.^[2] Tilsvarende velstandsmål fra UNDP for 2005 var 4.540 US$, men justert for kjøpekraft (PPP) hele 9.208 US$ per innbygger. Romania har vært med i EU siden 1. januar 2007.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	121,6 mrd US$	2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,10 %	2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	6,0 %	2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004	11,9 %	2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006	6,6 %	2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	8,0 %	2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006	8,09 %	2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse	-10,05 mrd US$	2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-8,62 mrd US$	2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,02 mrd US$	2005, UNDP Database
BNP per innb	4.540 US$	2005, UNDP Database

De første ti årene etter kommunistregimes fall var preget av dårlige økonomiske tider. Mange unge rumenere forlot i denne perioden landet for å søke lykken i Vest-Europa. Siden 2000 har imidlertid trenden snudd, og landet har lav arbeidsledighet med inflasjonen under kontroll. I 2006 hadde Romania en vekst i BNP på hele 7.7%.^[3] Arbeidsledigheten er på moderate 4,5%.

Myntenheten i Romania er leŭ (flertall: lei). Denne utstedes av sentralbanken Banca Naţională a României. Den rumenske regjeringen håper å kunne innføre Euro fra 2014.^[4]

Demografi

En ortodoks katedral i byen Cluj-Napoca

Utdypende artikkel: Religion i Romania

Under folketellingen i 2002 hadde Romania har et innbyggertall på 21 680 974. Rumenere utgjør 89,5% av folketallet og er i klar majoritet. De største minoritetsgruppene er ungarere på 6,6% og sigøynere på 2,5%. Folketallet i Romania går nedover grunnet fødselsunderskudd.

Hovedspråket i Romania er rumensk, verdens femte største romanske språk. Ungarsk og Romanes er de største minoritetsspråkene. Frem til kommunismens fall var også tysk et viktig minoritetsspråk, men de senere årene er flesteparten av tyskerne emigrert til Tyskland. De viktigste fremmedspråkene er fransk og engelsk. Tradisjonelt sett har fransk vært det dominerende fremmedspråket i skolen, men dette er i ferd med å endre seg.

Det er ingen statsreligion i Romania. Flesteparten av rumenerne er ortodokse (86,7%), mens 4,7% er romersk-katolske og 3,7% protestanter.

Kultur

Ion Creangă er en av Romanias mest kjente forfattere.

Romania har et rikt kulturliv, basert på at landet ligger i skjæringspunktet mellom Sentraleuropa, Øst-Europa og Balkan. Rumenerne er stolte av sin latinske kulturarv, og er blant annet med i Francophonie. Romanias kultur er også påvirket av landets slaviske naboer, den ottomanske perioden, samt ungarerne og tyskerne i Transilvania.

Unionen mellom Moldavia og Valakia i 1859 ble startskuddet til dannelsen av en nasjonal identitet, godt hjulpet av den kulturvennlige kongen Carol I. Miljøet rundt litteraturselskapet Junimea ble svært viktig for den unge nasjonen, med kulturstorheter som Titu Maiorescu, Ion Creangă, Ion Luca Caragiale og ikke minst Mihai Eminescu.

Første halvdel av nittenhundretallet blir sett på som rumensk kulturs gullalder. Kunstneren Constantin Brancusi var svært viktig i modernismens fremvekst. Perioden så også en kulturkamp mellom tradisjonalister som Lucian Blaga og folk som Eugen Lovinescu, som omfavnet vesteuropeisk kultur.

I etterkrigstiden førte kommunistregimet i landet til at flere rumenske kulturpersonligheter forlot Romania. Blant disse var Eugen Ionescu, som i eksil i Frankrike var en foregangsmann innen absurd teater. Andre kjente rumenere i etterkrigstiden var Sergiu Celibidache (dirigent for blant annet Berliner Philharmoniker) og filosofen Emil Cioran.

To rumenere har vunnet en nobelpris. George Emil Palade vant nobelprisen i medisin i 1974, og Elie Wiesel fikk Nobels fredspris i 1986.

I 2007 var byen Sibiu europeisk kulturhovedstad.

Referanser

^ Human fossils set European record. BBC (22. september 2003(2003-09-22 )). Besøkt 21. juni 2007(2007-06-21 ).
^ Report for Selected Countries and Subjects. Det internasjonale pengefondet (2007-04). Besøkt 19. juni 2007(2007-06-19 ).
^ Produsul Intern Brut în anul 2006. Institutul National de Statistica (6. mars 2007(2007-03-06 )). Besøkt 19. juni 2007(2007-06-19 ).
^ Romania hopes to introduce euro in 2014. HotNews.ro (26. januar 2007(2007-01-26 )). Besøkt 19. juni 2007(2007-06-19 ).

Eksterne lenker

Commons: Romania – bilder, video eller lyd

Romania

Medlemmer av Den europeiske union

Belgia · Bulgaria · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Irland · Italia · Kypros · Latvia · Litauen · Luxembourg · Malta · Nederland · Polen · Portugal · Romania · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia · Sverige · Tsjekkia · Tyskland · Ungarn · Østerrike

Den nordatlantiske traktat-organisasjon (NATO)

Land i Europa

More about Romania: romania map, romania libera, program tv romania, romania sex, romania porn, romania girl, moldova romania, radio 21 live romania, bucharest romania,

Romania

Innhold

Geografi